Gjennom mer enn 30 år har eierne av Rotnes Bruk arbeidet mange og lange dager for å ta
vare på en stor og gammel bygningsmasse. Det er alltid er mer som venter, sier de, men
hele gården framstår i dag som vakker - et helhetlig godt bevart kulturminne.
Slik gården ligger, er den utsatt for et press med veier og boligbygging på flere kanter.
– Selv om den ligger innenfor «hensynsone bevaring», føler vi oss ikke trygge på at hele
gårdsmiljøet, 200 mål innmark og 2000 mål skog, kan holdes intakt framover, fortalte eierne,
Andreas og Margret Lie Wessel da de viste rundt og fortalte om gården for et stort følge fra
Fortidsminneforeningen og Historielaget tirsdag kveld.
– Vi er svært glade for at neste generasjon vil ta over! forsikret Margret
Lie Wessel og Andreas Wessel.
Bevart av hensyn til ungdommen
– På 1960-tallet var det planer om å bygge ut deler av området med rekkehus som
det ble gjort på Åneby. Redningen ble idrettsanleggene på gården. Der kunne ungdom
gå langrenn i lysløypa rundt jordene, hoppe eller kjøre slalåm i løyper og bakker –
med flomlys!. Alt sammen var anlagt av Hans With som eide gården fra 1930-tallet
helt til familien Wessel overtok den i 1993. Han var selv svært idrettsinteressert.
I yngre år hadde han vært aktiv innenfor flere idrettsgrener.
Utbyggingsplanene ble lagt vekk, hensynet til idrettsungdom gikk foran.
Hovedbygningen med Fløyen framstår som nyrestaurert.
De er bygd i 1753 og 1701. Inngangspartiet er inspirert av europeisk
arkitektur på den tida. (Foto: Arild Olstad)
300 år gamle og fortsatt i bruk
Rotnes Bruk har i dag 20 bygninger, flere av dem er 300 år gamle, og fortsatt i bruk.
Hovedbygningen og Fløyen er de eldste fra 1753 og 1701.
På gården er det ikke mindre enn 350 vinduer som alle blir tatt vare på. De eldste er
originale fra den gang hovedbygningen ble satt opp i 1753.
Langs mølledammen ligger historiske bygninger på rekke: Nærmest er
damvokterboligen fra 1901, nå bolig og utleide lokaler til frisører,
Tittut som er bolig fra 1754 og frørenseriet fra 1907, nå lagerlokaler.
– De er lagd med mye bedre materialer enn i dag. Men de må fortsatt stelles, forklarte
Andreas Wessel: – Vi har god hjelp av en håndverker som restaurerer vinduene etter tur.
Tar ut glassene, legger på ny kitt og maler dem. Males de med linolje hvert tiende år,
holder de seg i minst 100 år til!
I nordveggen i hovedhuset er det vinduer fra 1950-tallet, men også de forventes å få
lengre liv enn dagens. De ble lagd i Emberland Trevare på Søndre Åneby der
snekkermester Bjerke er i dag.
– Den største dammen er tappet ned mens det foregår grøftegraving
i området, forteller Wessel.
Selskap i grisehuset
Familien Wessel har visst å gi bygningsmassen på gården ny bruk. Ikke bare er det
ordinær gårdsdrift med dyrking av høy til fôr, stall med 10 oppstallede hester, en liten flokk
villsau, kattepensjonat og lagerlokaler som leies ut.
I det som tidligere var grisehus og vognskjul, er det nå stilfulle selskaps- og møtelokaler.
En prikk over i-en er «Tveterstuen», peisestua som er et galleri med flere av de store bildene
av maleren Kåre Tveter. Han var en lysets maler, og er spesielt kjent for bilder fra Svalbard –
som han faktisk malte i atelier i det som nå kalles Mølleparken!
Ti oppstallede hester er en viktig del av dyrelivet på gården.
Smis i «hymens lenker» ved smia
Hageanlegg med 10 mål gressplen og flere dammer har vist seg å være en flott ramme
til å markere store begivenheter i livet. Mange lar seg vie – smi i hymens lenker –
ved den gamle smia fra 1753, en av de eldste i Akershus. Den lille bygningen med værslitte
vegger og branndammen som er inngjerdet med skigard ved siden av, er nok blitt med som
kulisser på mange bryllupsbilder.
Mange par vil vies ved smia med den lille branndammen.
I det grønne skiftet
Det største nybygget på gården ser ut som en stor låve og er godt synlig fra Hadelandsveien.
Det sørvendte taket er dekket av store solcellepaneler. Inne er det lager for mengder av flis
og en flisfyr. Sammen med det fonyede kraftverket nedenfor fossen, bidrar solceller og flisfyr
til energi og oppvarming på gården. Totalt produseres det 2 GWt vannkraft i året, 60 000 kWt
solenergi og 250 000 kWt bioenergi i året. Strøm som ikke brukes der, selges på kraftmarkedet.
Det er også tiltak for å gjøre bruket til levebrød for kommende generasjoner.
To av tre damluker i Mølledammen betjenes fortsatt med håndmakt.
Den tredje justeres automatisk etter flomnivå.
